Skolearbeid

Hei.
I samfunnsfagen har vi litt om Titanic, og vi fikk en oppgave. Der skulle vi late som om vi var på båten da den krasjet i isfjellet. Dette skrev jeg:

Jeg lå i sengen og sov. Jeg våknet av at det var kaos i gangene. Plutselig kom det en mann inn. Han sa at vi måtte komme oss opp på dekket. Pappa tok tak i broren min sin hånd, og mamma tok tak i min. Det var få i gangene, og det begynte å bli kaldt. Da vi kom opp på dekket var det mange som løp rundt, skrek og gråt. Det var et forferdelig syn. Mamma holdt fortsatt tak i hånden min, og hun begynte å klemme den hardt. Plutselig tok noen tak rundt magen min, og begynte å bære meg over i en livbåt. De tok tak i mamma også, men hun klamret seg fast til pappa. Jeg ropte på pappa. Han så på meg. Jeg ropte og sa at jeg elsket han. Han ropte det samme tilbake. Jeg begynte gråte. Mamma kysset pappa, også ble hun og broren min dratt med bort til den livbåten jeg satt i. Broren min gråt. Mamma tok godt tak rundt oss, hun gråt også. Mannskapet begynte å seile livbåten ned. Pappa stod og lente seg over gelenderet, mens han gråt.

Da livbåten hadde kommet på havet, og de hdde seilte litt bort, hørte vi masse skrik. Det var et av de forferdeligste øyeblikkene i mitt liv. Jeg så aldri pappa igjen.

Ja, det var min lille historie :)